I en steil og stille ro

Av Karin Sundbye (1993)

Om kunstverket

Karin Sundbye (f.12.05.1928) bor i Sundbyebakken i Nordby, Ås. Innkjøpt av Ås kommune i 2003.
Fra norsk kunstnerleksikon; Liv og virksomhet:
Karin Sundbye begynte sine studier som maler, men oppdaget under årene på Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Oslo at det var i tekstil hun ønsket å uttrykke seg. Hun debuterte i 1959 som brukskunstner, drev noen år eget verksted for stofftrykk og laget bl.a. faner og kirketekstiler. Hun arbeidet også med dekorative broderier og komponerte strikkemønstre. Etter hvert gikk hun helt over til å arbeide med billedvev. I 60-årene var hun med å kjempe fram tekstilkunstnernes krav om billedvevens sidestilling med maleriet og skulpturen som selvstendig kunstverk. I 1962 ble hun opptatt som medlem i Unge Kunstneres Samfunn på malernes premisser, og i 1975 var S. det første medlem for tekstil i Den faste Jury for Høstutstillingen. Etter å ha undervist i forming i tyve år, gikk hun i 1977 over i full beskjeftigelse som tekstilkunstner. I 60-årene arbeidet hun spesielt med muligheten for friere billedvirkning innenfor den tradisjonelle vevteknikk. En løsning fant hun da hun i 1970 ble invitert til Art Protis-atelieret i Brno, hvor kunstnere fra hele verden fikk prøve nye materialer og vevteknikker. Teppene blir her laget som collager av løs kardet og farget ull. Ullen rives eller klippes i biter, monteres i flak over hverandre på en vevd bærebunn slik at fargene blandes optisk. Med tette maskinsømmer festes den løse ullen til underlaget. S. har utført flere tepper ved Art Protis og kaller disse "billedtepper" for å markere den vevtekniske forskjell til arbeider i "billedvev", som hun vever hjemme i eget atelier. Formspråket i S.' tepper ligner det abstrakte flatemaleriet. Teppene er dekorative, men gir samtidig assosiasjoner til naturopplevelser. Den store separatutstillingen i Kunstnernes Hus i 1971 ble kalt Om himmel og hav - om vær og vind. Solen er ofte motiv i teppene, enten alene som i Spansk sol (Moss nye sykehus), eller sammen med myke former og bølgende langstrakte linjer. Vevretninger og materialbruk skaper spill i flaten, bl.a. ved bruk av lintråd, sølv og syntetisk tråd sammen med ulltråden. Fargeholdningen kan være intens, som i Spansk sol, og med spenninger mellom blåfiolett og orangerødt som i Solvind (1971). De fleste teppene er likevel preget av en streng og behersket koloritt som, i tillegg til ubleket hvitt og sort spelsaugarn, ofte bare har innslag av yndlingsfargen rødt i mange varianter. Endeløs er vår natt (1981 Nasjonalgalleriet, Oslo) er representativ for de siste års tepper, som preges av ytterligere forenkling både i formuttrykk og fargevalg: En hvit svungen form med solkulen i rødgule og rødlilla farger er satt inn i en sort billedflate. Den rytmiske bevegelse og de presist avgrensede fargefelter gir teppet en monumental virkning. Sammen med tre andre tepper danner det en serie vevd etter inntrykk fra M/S Berge Istra og M/S Berge Vangas forlis i 1980.
Karin Sundbye er også innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd og DnC (nå DnB) , og hun har utsmykninger blant annet i Norges banks nybygg i Oslo, Tinghuset i Sandvika, vigselsrommet, Politiskolen i Oslo, K-bank Valdres. Hun har hatt en lang rekke separat- og gruppeutstillinger i inn- og utland.

Relaterte artikler